kardemomme

Måtte Egners ånd finnes i alle!

starstruck

GJETT hvilken kjendis som tok turen innom Prix Flatåsen i går, da!
Goggen! Han tjukke bonden i Gråtass!

Jeg lover!!
Jeg ble så starstruck og lammet av overveldelse at jeg såvidt klarte å stamme fram mine vante linjer;

"Medlemshar kort du det? Nei, kortlemsmed har du det? Nei unnskyld, m-m-m-medlemskort, har du det?" 

etterfulgt av

"førtifirefæmtitakkskaduhalappenskaduhadenneivelhadetfint".

Det var virkelig et mirakel på Flatåsen, som jo er hele grunnen til at denne bloggen i det hele tatt eksisterer og oppdateres nå som Torun er hjemme.

... eller, det var kanskje ikke han da, men det kunne vært tvillingbroren! Eller iallefall fetteren! Hvis han har en trøndersk fetter da.

... hm. Nå var det nesten så jeg holdt på å legge ut et bilde av meg selv i onepiecen jeg fikk av svigermor i julegave. Flaks at jeg henta meg inn i siste liten og la ut bilde av My da hun var bitteliten istedet!
Jeg går på jobb, jeg.



Ps: Jeg har fått ÅNKLI autentisk Afghanistan-skjerf! Hurra!!

3. juledag

Kjærestetrivsel med film og vin slår virkelig aldri feil.

Dessuten er det nå tid for Geirs opplæring innen klassisk musikk. Først og fremst skal Prokofiev læres å like. Hurra for at jeg er nerd!

jule lillaften

Plutselig, eller kanskje endelig, begynner noe som kan minne om julefred å senke seg også over Høgreina. Lille julaften har som alltid bestått av å gjøre ting som plutselig tar litt lengre tid enn det man egentlig hadde trodd slik at man får dårligere tid og må løpe litt fortere. Det er nesten så en lurer litt på hvorfor man stresser så mye med å lage noe som til slutt skal bli kos, og så finner man det ut igjen når selve julekvelden kommer. Jeg begynner å bli så gammel - nå tror jeg at jeg er ca 80 år - at akkurat nå gleder jeg meg mer til å sette meg ned med julehefter, julegodt og et glass vin etter at gavene er blitt åpnet og alt har roet seg ned litt, så juleferien ordentlig kan begynne.

Denne julen er jo også relativt spesiell i og med at faren min ikke er hjemme. Hvis du får til å lese dette, pappa, så hadde det vært fint om du sier ifra på noen måte! Selv om jeg jo vet at du ikke bestandig er helt enig i ordvalget mitt på blogger. Knis.

Se, jeg hang opp fuglen! Denne fuglen er det egentlig bare pappa som har lov til å så mye som røre, så det var med skjelvende hender jeg festet den. Håper det ikke blir trekk i ukepenger. Forresten er katta mi så skeptisk til juletreet at hun heller gjemmer seg under bordet enn å være i stua. Regner med at i morra tidlig sitter hun vel oppi treet.



SCHALL, MISS SOPHIE!

brb praha

Fargeklatten Tale har pakket helt selv til Prahatur!

Steike så kul æ e. STAS x10000!

bakepepperkaking

I dag bakte jeg pepperkaker sammen med familie og reservefamilie.

Først poserte jeg litt alene med min gode venn Stol.

Stol er imidlertid ikke like pen som meg, så han fikk ikke være med på bildet. Jeg har forresten klipt meg og på magisk vis tryllet vekk fire meter ettervekst. Dessuten har jeg lugg igjen, det eneste jeg var sikker på at jeg ikke skulle ha da jeg entret frisørsalongen. Frisøra, ass.

Så poserte jeg litt sammen med Julie. Hun må lære seg å være like naturlig vakker som meg på bilder.

Men jeg bakte litt også, da!

STAS!!!!!!!!!



Ps alle bilder er lånt fra Julie. Haha, herregud, som om jeg kan å ta bilder liksom. Kan bare bake Svampebob i pepperkakeversjon. Mitt eneste talent. STAS.



JA, og så fikk jeg meg en beundrer på åtte år! Det er jo iallefall STAS!

norsk litteraturhistorie, utdrag

Sigrid Undset deburtere i 1907 med Jenny.
Jenny sa; "Jeg har været min mand utro".

tentamen

Hjelp.

far beyond metal

I dag fikk jeg akutt lyst på sjokoladekjeks til kaffen, og huslig som jeg er bestemte jeg meg for å bake noen i hui og hast, med utgangspunkt i en kjekk oppskrift fra matprat.no.
Så da så:

Hahaha, neida, herregud, her er kjeksene jeg bakte:

nettprostitusjon

Jeg vil gjerne få benytte min status som profilert blogger med to lesere til å fortelle om min nye termos.

Denne har lenge bare stått på kjøkkenet uten å egentlig tiltrekke seg min oppmerksomhet på noen som helst måte, men plutselig en dag oppstod behovet for å ta med meg varm drikke ut av huset uten å selv bli våt. Dermed falt blikket mitt straks på denne innretningen. Den er i børstet stål, og holder på varmen som en isbjørn på Svalbard. Jeg kan fylle på kaffe klokka åtte på morgenen, og drikke den helt fram til klokka tolv om jeg skulle ønske det! Dessuten er den utrolig moteriktig, da fargen glir perfekt inn i dagens motebilde bestående av svart og nagler, og den passer i ei veske.

Oppsummering:
- Den holder på varmen
- Den er stilig
- Passer i veska
- Fungerer perfekt til det den skal fungere til.

Og som om ikke dette var nok, leveres den med et lokk som også kan brukes som en kopp! Dette er altså en oppbevaringsenhet med drikkemuligheter på stedet! Er ikke dette fantastisk, så vet ikke jeg!

Denne termosen anbefales på det varmeste!



Sånn, da var det gjort.
Hvem er det som skal gi meg penger nå?

sukk

Jeg mistenker Adressa for å drive med ekstremt selektiv journalistikk, og at de tror alle leserne sine er stokk dumme. I lørdagens UKEadressa fant jeg i spalten "Bildet du ikke fikk se" et bilde av Petter Northug
 omringet av presse. Teksten forklarte at dette var fra et renn hvor Petter kom på 49. plass, og var et bevis på at pressen ikke bare snakker med vinneren da de egentlig dreit i russeren som vant.

Naive Adressa som prøver å lure meg. Det eneste dette bildet viser er at pressen snakker bare med Petter Northug uansett hva han finner på og hvor på pallen han havner. Gleder meg til han begynner å spille fiolin, så en kan få litt fokus på kulturliv også.

Hvorfor er det ingen som skriver om meg?!

killing in the name of

VET DERE!
I dag på jobb fikk jeg en kniv! En egen en!!! Jeg tror dette er et sikkert tegn på at jeg nå for fullt er blitt innvidd i Prix' indre sirkel av kjærlighet. Likevel tyder det på at mine medarbeidere ikke kjenner meg alt for godt når de faktisk gir meg en egen kniv som jeg kan gå rundt med.

Ikke for det, jeg ble kjempeglad for den!

Jeg matet den, børstet håret på den og prøvde å gå tur med den, men det virket på meg som om den egentlig ikke hadde videre lyst til noen av delene. Så da begynte jeg å skjære litt med den.

Jeg skar...

... en ananas...

... et bildekk...

... en hals...

... hodet til Jebediah Springfield...

... og en egen nødutgang! Her valgte jeg også å henge opp et passende skilt for å si fra om at dette er bare min nødutgang, samt å parkere.


Neida, jeg har ikke gjort alt det der i dag. Jeg fant nemlig ingen ananas på jobb.

jeg er organisert

Jeg vil gjerne fortelle dere om hvor flink, organisert og voksen jeg har blitt.
Illustrasjonsbilde:

Dette finnes på macen min! Jeg har orden! Jeg finner ting!
Det skal nevnes at jeg aldri i hele mitt liv har gått bevisst inn for å ha orden på noe som helst.


Ps: I går byttet harddisken min navn fra Harddisk til Modernisdisk.

Og når det er sagt, note to self; hvis jeg noen gang blir lærer, ikke start timen med setningen "tja, hva skal vi finne på i dag da, mon tro?"

lykke

Herregud du er savnet du og. Bare så du vet det.

dagens outfit

Bukse - Carlings
Cardigan - Pull and Bear
Babydolltopp - Husker ikke, er så gammel... hehe hehe he he *smiler*
Veske - Sør-Afrika








HAHAHAHAHAHAHAHAHA! JEG BARE KØDDA!!!!

"ødelegger biler og kommer opp av do"

Se, Anna! Du er kjendis!!!

greet the sacred cow

Jeg er så trøtt. Herregud, jeg lover. Får jeg ikke sove snart nå tror jeg seriøst at jeg kommer til å dø. Helt sant.
Hva mangelen min på artige, finurlige innspill angår, kommer disse svært sporadisk. Når ens liv følger samme skjema dag ut og dag inn oppstår en monotoni som jeg aldri i verden kan se for meg er interessant eller underholdende å følge. Hvem vil vel lese om at jeg i dag har stått opp, gått på skolen, gått hjem, gjort lekser og lagt meg, for så å følge nøyaktig samme rute dagen etter. Ikke jeg, iallefall. Og om jeg faktisk hadde dokumentert alle dagene mine på denne måten ville jeg blitt dypt deprimert av å lese om det i etterkant og faktisk få bekreftet hvor meningsløst det er å ikke ha annet å bidra med enn skole, søvn, mat og lekser. Jeg får bare beklage.

Noe helt annet; på mandag reklamerte Apple på sin hjemmeside med overskriften "Tomorrow is just another day. That you'll never forget". Jeg, og sikkert flere med meg, tenkte automatisk at nå har de gjort noe helt revolusjonerende i forhold til data eller noe. Det viste seg dagen etterpå å være det at The Beatles nå ligger på iTunes Store. LOL. LOL LOL LOL. Drit i å gi folk falske forhåpninger om å kunne kjøpe enda fler nye, artige dingser!

Ps: Noe om Anna. Der. Hurra. Hei, Anna.

Bilde? Tja...

HAHAHA. HerreGUD nå fikk jeg enda mer lyst til å gå og legge meg. Sykt.

lørdag

Det jeg liker best med helg er at jeg kan sitte i en annen by og gjøre lekser i stedet for på Flatåsen, og i tilegg kan sitte hele dagen istedet for å måtte vente helt til ettermiddagen.

Mine tre år på Heimdal har gitt meg et nytt livsmotto (sies med grimstaddialekt);
Utsett til i morgen det du kan gjøre i dag.

Og det er nettopp det jeg gjør! Istedet for å gjøre noe fornuftig så jeg på alle bildene som finnes på mobilen min, og fant verdens korteste bildeserie jeg velger å kalle kjæresteparet Høkkert før og etter fest.

Før:

Etter:

HAHAHAHA! HERREGUD SÅ STYGT!!!


Her er et bilde av katta mi da hun var grønn på nesa. Hun er skikkelig vill og gal og tøff og rocka:

Ps! Jeg tror det er noe litt rart med klokkeinnstillingen på bloggen min, for det ser ut som om jeg sitter og blogger midt på natta. Det gjør jeg altså ikke. Fordi jeg ikke har noe liv legger jeg meg rett etter barne-tv hver dag.

utfordret

Jeg har blitt utfordrende utfordret! Kjempetøft! Jeg er så kul og populær!

* Hva er du opptatt av for tiden?

Lille My. Og litt kaffe. Og Prokofiev og Tybalt. Jeg elsker døde mennesker.

* Hva skal du spise til middag?

Meg selv, om jeg får det til.

* Hva vil du gjerne lære deg?

Å sjonglere med rumpa. Hadde vært SYKT stilig.

* Hva hører du på akkurat nå?

Meg selv som sier ordene samtidig som jeg skriver dem. 

* Hvordan er ditt favorittvær?

Grått. Med regn oppå, så ingen kan se at jeg gråter. 

* Hvis du kunne få et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden ? hvor skulle det være?

På Heimdal VGS, så skoleveien ikke blir så lang.

* Hva vil du gjerne ha akkurat nå?

Knis.

* Hva vil du gjerne bli kvitt?

Klamydiaen min!

* Hvis du kunne dra hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dra?

Til Galtvort. 

* Hva ser du etter i en venn?

Speilbildet mitt.

* Hvem vil du gjerne møte?

Meg selv! Og så sparke meg selv hardt i hodet!   

* Hva slags musikk liker du?

Alt som er mørkere enn Dimmu Borgir. ALT.

Illustrasjonsbilde, tatt med webcam:

lykke

Det er til å bli deprimert av.
Jeg prøver å lage en personlig blogg ved å legge ut om verden fra en negativ synsvinkel. I og med at jeg stort sett bare er sur, tverr og bitter er dette omtrent så personlig jeg kan få det. Og så viser det seg at det faktisk er in å lage sinnablogger hvor en klager over stort sett alt som finnes av mennesker og det mennesker finner på, og forteller med ironiske og sarkastiske innlegg om hvor mange ganger man har hengt seg og hvor mye som er galt og feil? Jeg trodde virkelig at mennesker som faktisk IKKE er ironiske og sarkastiske i slike innlegg satt på en slags rettighet til å skrive sånt. Hvordan kan man skille seg ut fra mengden nå, da? Ved å være glad, og hylle det vakre og positive i livet? Det ligger rett og slett ikke i min natur å være så påtatt glad til enhver tid. Jeg er rett i slett i fare for å bli tatt for å være en trendfølger som bare later som om jeg ikke har et innholdsrikt liv, og egentlig har daglig kontakt med alle facebookvennene mine, et tonn med penger og masse motivasjon og pågangsvilje. Æsj. Nå ble jeg enda mer sint og bitter.

(Finnes det noe som heter pågangsvilje? Sikkert ikke.)

Ps: Jeg har pyntet bloggen min. Var ikke det drikult? Nå ser den litt skitten ut, og jeg er jo litt sånn der rocka og liker litt mørkere ting åsån så det passer jo perfekt med personligheten min da.

trololo

Trolololo lololo trolololo trolololo lo lololo lalala lilili

Trenger virkelig en kaffekanne/termos som rommer minst to liter kaffe. Akkurat nå.

opus

Geir: "Kor e egentlig alle dæm fine daman som dukke opp på sommern om vintern?"

Tja, si det. Kanskje de reiser bort. Eller bare gjemmer seg. Personlig legger jeg på meg 50 kilo hver vinter.

HE HE HE HE HE HE HE HE så jadda.

god damn shit the bed

En god nyhet:

Jeg har fått meg jobb! Nå skal jeg sitte i kassa og avsløre fjortiser med fakeleg som prøver å kjøpe seg rusbrus, Mocca og flakslodd!

En dårlig nyhet:

Jeg rakk dessverre å henge meg før jeg kom igang med jobben min, på grunn av generell mangel på liv og liv-aktige aktiviteter.

Uff da, det va jo kjempeleit. Spesielt fordi jeg er så pen.

dagens fun fact

Visste du at når det romler i magen din er dette et tegn på at du er sulten? Antageligvis, men kanskje ikke hvorfor? Faktum er at når du er mett er tarmene dine stappfulle av matgrøt. Hvis denne matgrøten minsker (du kan jo prøve å gjette hvorfor), vil det komme vann imellom som gjør slik at matgrøten blir skøvet fram og tilbake, som igjen lager en romlelyd. Håper dette var interessant, da det sannsynligvis er det eneste jeg noen gang vil kunne meddele om kroppens merksnodige funksjoner.

wat

Til sammen fem innlegg, fire i september og ett i oktober. Føler jeg overgår meg selv på bloggefronten. Antageligvis er det fordi jeg sitter inne med så mye som bør deles med omverdenen at jeg promoterer meg selv så heftig og godt gjennom bloggen min. For eksempel tenker jeg nå at jeg ikke har lyst til å rydde og vaske, og hva er vel vitsen med å tenke det om man ikke kan dele det med noen. Og der har man jo utgangspunktet for blogginga mi og, jaggu kaku. Kuk-u. HE HE.
Oppsummering: Siden september har jeg hatt fem tanker i hodet mitt. Sykt digg å ikke tenke så mye.

Russerbilde av meg:

Vent, dette var jo helt feil. Jeg smiler jo og ser, om ikke helt så iallefall tilnærmet, glad ut.

Puh. Det var bedre.

uventet seriøsitet

Det etterlyses stadig vekk flere innlegg her på bloggen min. Fraværet av blogginga skyldes naturligvis bare at jeg velger å være tro mot bloggens tittel - "Mirakler på Flatåsen" - og i og med at Flatåsen er en plass hvor svært få mirakler inntreffer, blir det også svært få mirakler å skrive om. Det nærmeste man kommer action her er når to konkurrerende gjenger møtes utenfor ICA - og mirakelet inntreffer om noen vinner slosskampen uten å måtte ringe eldre søsken for backup, evt. når noen faktisk får kjøpt røyk med 1994-leggen sin som er blitt omhyggelig skrapt ned til å vise 199 1. Med mellomrom, ja.

Mirakelet i dag er at jeg skriver, forresten. Til alle som ikke forstod det.

Og nå, noe helt nytt; engasjement i et aktuelt tema i dagens nyhetsbilde. Faktisk, hele to.
For det første - en av fem nordmenn er overvektige. Kari Ettellerannet skriver på en blogg at man ikke HAR fedme, man ER feit. Det blir ramaskrik - Kari Ettellerannet er ufølsom, stakkars dem hun sårer, hva i all verden er vel dette. Nå skal det nevnes at jeg er enig i at dette var utrolig elendig formulert, og at det vakte store reaksjoner har jeg den absolutte forsåelse for. Mitt engasjement i akkurat denne saken ble imidlertid vekt til live da noe ekstremt mye mer vesentlig ble brakt inn i bildet; mat.
(Illustrasjonsfoto:)

For løsningen på fedmeproblemet mener nemlig enkelte er å øke avgifter på usunn mat. For det første - dette er helt klart et definisjonsspørsmål; hvor går grensa for hva som er sunn og usunn mat? Hva med gråsonene? Noe som for en person er kjempesunt kan for en annen person være direkte fetende, blant annet basert på trim- og treningsmengde. For det andre - er ikke dette å i alt for høy grad sy puter under armene på enkeltmennesker som ikke har selvdisiplin nok til å ikke velge Cola framfor Farris? Og nå tenker jeg egentlig generelt, fordi dette kan i stor grad minne om ungdomsskolens kollektive avstraffelse; noen knuste ruta i gymsalen med slåball og stein, så nå får ingen dra på klassetur. Noen klarer ikke å ikke kjøpe alt for mye usunn mat, så nå skal alle betale litt mer for å kunne kose seg. Er ikke holdningskampanjer heller veien å gå, eller å iallefall gå veien innom selve menneskene bak kjøpene, og ikke angripe økonomiske situasjoner?

(Jeg innser at jeg skal være veldig forsiktig å uttale meg dypere om selve fedme-issuet, da jeg absolutt ikke har tilstrekkelig med informasjon om temaet og ikke vil framstå som fordømmende.)

Men dette alene har heller ikke provosert meg nok til å sitte og lire av meg et alt for seriøst blogginnlegg klokken 23.26 en tirsdagskveld, som forøvrig kommer til å bli lest av toppen to personer. Parallelt med denne saken pågår det nå en annen sak som omhandler mitt hjertebarn - mat. Nordmenn kaster i snitt alt for mye mat. Man har videre konkludert med at dette naturligvis skyldes at maten i Norge er for lett tilgjengelig, det gjør oss rett og slett ikke så mye å kaste mat fordi man alltids kan stikke på butikken og kjøpe mer, omtrent uten at det koster noe som helst. Løsning? Øke avgifter på mat! Blir maten dyrere blir den også vanskeligere å kaste for den gjennomsnittlige, gjerrige nordmann. Det vil altså si at all mat skal høynes prismessig, og i tilegg skal usunn mat høynes enda litt mer. Som matglad nordmann er dette er hardt slag mot alt det av innhold i livet mitt som representerer noe fint. Og hvordan vil det bli å være student? Leve på knappe 6500 kroner i måneden som skal dekke regninger, husleie... og mat. Jeg tror det er et lite triks å prøve å overleve litt også, nemlig. Og hva med fattige i Norge? Skal de gå sultne fordi enkeltmennesker er overvektige, kjøper usunn mat og kaster den etterpå? Slå et slag for matglade Norge - nå lager vi facebookgruppe og går til aksjon!

Innholdsrike Flatåsen

Aller først;
SVARSJKÅF (sånn går det når de absolutt skal lage et merke ingen kan skrive navnet på) sier at med denne shampooen får du blankt hår. Tenkte bare jeg skulle advare hele verden om at det blanke håret ditt får du fordi det blir FETT og EKKELT etter en halv svettedråpe! Rygg unna mens du har sjansen! Vik!

I går var en veldig produktiv dag. Jeg skrudde sammen en seng...

... og jeg lærte katta mi noen nye triks


Dette er chill:

Dette er spill død:

Hun er skikkelig flink. Helt klart et geni av de skjeldne. Selv må jeg nøye meg med å ha statisk hår:

Håret er egentlig ikke så ille. Bare trengte en unnskyldning til å få skvist inn et lite bilde av meg selv her så det ikke BARE ble katta mi liksom. Dessuten vil jeg gjerne få halt ut tiden lengst mulig, da jeg har et skap som skal tømmes og demonteres og en hendig liten flatpakke som venter på meg.


Ps: I går fikk jeg lappen.

 

Ymse

I går var jeg på IKEA. Der så jeg dette skiltet:

... og jeg bare JAOKEI!
Hehe. Kjempeartig, jeg vet. Kjempe.

Angående forrige innlegg blir jeg stadig vekk overrasket over hvor flott det er å være generelt negativ til ting, for da blir du så ofte positivt overrasket! Er du generelt positiv vil du bli skuffet stadig vekk, er du negativ vil skuffelsen bare utebli fordi du i grunnen ikke hadde ventet deg noe annet. Win! UANSETT. Jeg kom meg opp, og gikk deprimert og miserabel med sakte, slepende skritt mot saupstad...

... og så viser det seg at Trondheim driver og lurer studenter til å bli ved å være ganske fint!

Dette var ikke i går, men i dag. Det var like fint i går og.
Uansett, det mirakuløse som skjedde, var at jeg faktisk ble ganske blid!

Og siden jeg for en gangs skyld var litt blid dro jeg til Melhus for å glede et par hester med mitt nærvær. Der drakk jeg en vin som het Pink Elephant, og grunnen til at jeg kjøpte den var fordi den het Pink Elephant. Rosa Elefant, liksom!

(Jeg kjøper forresten nye viner på grunn av flaske, navn eller utseende. Favoritten min er Happy Cat.)

En annen grunn til at jeg kjøpte den var på grunn av beskrivelsen av den; perfekt til spicy mat, med hint av bær, stearin og gummi. Sykt hvor mye rart man har lov til å putte oppi ei flaske bare man kaller det vin. Men så ble jeg lei meg, for det viste seg at ved å kjøpe Pink Elephant støttet jeg ett eller annet nede i Portugal. Jeg følte meg nesten snill.

Og til alle som lurer; jeg er ikke snill. Egentlig. På fredag, for eksempel, var det en som smilte veldig til meg da jeg kom ut fra doen på mormors, og følgende samtale utartet seg:

"Unnskyld, kan jeg få gi deg et kompliment?"
"Mhm?"
"Du var veldig søt!"
"Takk. Ha det bra!"

Veldig glad for at jeg ikke er singel og på sjekkern og avhengig av å utnytte slike muligheter for å i det hele tatt få noe som helst kontakt med det motsatte kjønn. VELDIG glad. Tror kanskje Geir også er det.

Jeg avslutter dette svært sammenhengende innlegget med enda et morsomt skilt, som gjerne kan leses i sammenheng med IKEA-skiltet: