Innholdsrike Flatåsen

Aller først;
SVARSJKÅF (sånn går det når de absolutt skal lage et merke ingen kan skrive navnet på) sier at med denne shampooen får du blankt hår. Tenkte bare jeg skulle advare hele verden om at det blanke håret ditt får du fordi det blir FETT og EKKELT etter en halv svettedråpe! Rygg unna mens du har sjansen! Vik!

I går var en veldig produktiv dag. Jeg skrudde sammen en seng...

... og jeg lærte katta mi noen nye triks


Dette er chill:

Dette er spill død:

Hun er skikkelig flink. Helt klart et geni av de skjeldne. Selv må jeg nøye meg med å ha statisk hår:

Håret er egentlig ikke så ille. Bare trengte en unnskyldning til å få skvist inn et lite bilde av meg selv her så det ikke BARE ble katta mi liksom. Dessuten vil jeg gjerne få halt ut tiden lengst mulig, da jeg har et skap som skal tømmes og demonteres og en hendig liten flatpakke som venter på meg.


Ps: I går fikk jeg lappen.

 

Ymse

I går var jeg på IKEA. Der så jeg dette skiltet:

... og jeg bare JAOKEI!
Hehe. Kjempeartig, jeg vet. Kjempe.

Angående forrige innlegg blir jeg stadig vekk overrasket over hvor flott det er å være generelt negativ til ting, for da blir du så ofte positivt overrasket! Er du generelt positiv vil du bli skuffet stadig vekk, er du negativ vil skuffelsen bare utebli fordi du i grunnen ikke hadde ventet deg noe annet. Win! UANSETT. Jeg kom meg opp, og gikk deprimert og miserabel med sakte, slepende skritt mot saupstad...

... og så viser det seg at Trondheim driver og lurer studenter til å bli ved å være ganske fint!

Dette var ikke i går, men i dag. Det var like fint i går og.
Uansett, det mirakuløse som skjedde, var at jeg faktisk ble ganske blid!

Og siden jeg for en gangs skyld var litt blid dro jeg til Melhus for å glede et par hester med mitt nærvær. Der drakk jeg en vin som het Pink Elephant, og grunnen til at jeg kjøpte den var fordi den het Pink Elephant. Rosa Elefant, liksom!

(Jeg kjøper forresten nye viner på grunn av flaske, navn eller utseende. Favoritten min er Happy Cat.)

En annen grunn til at jeg kjøpte den var på grunn av beskrivelsen av den; perfekt til spicy mat, med hint av bær, stearin og gummi. Sykt hvor mye rart man har lov til å putte oppi ei flaske bare man kaller det vin. Men så ble jeg lei meg, for det viste seg at ved å kjøpe Pink Elephant støttet jeg ett eller annet nede i Portugal. Jeg følte meg nesten snill.

Og til alle som lurer; jeg er ikke snill. Egentlig. På fredag, for eksempel, var det en som smilte veldig til meg da jeg kom ut fra doen på mormors, og følgende samtale utartet seg:

"Unnskyld, kan jeg få gi deg et kompliment?"
"Mhm?"
"Du var veldig søt!"
"Takk. Ha det bra!"

Veldig glad for at jeg ikke er singel og på sjekkern og avhengig av å utnytte slike muligheter for å i det hele tatt få noe som helst kontakt med det motsatte kjønn. VELDIG glad. Tror kanskje Geir også er det.

Jeg avslutter dette svært sammenhengende innlegget med enda et morsomt skilt, som gjerne kan leses i sammenheng med IKEA-skiltet:

Til den det måtte angå.

Jeg vil bare informere om at jeg er våken nå på en lørdag, fordi jeg skal trene. Jeg forventer nedspamming i kommentarfeltet med gledesrop og heder og ære. Bare så alle mine ene leser vet det.

Når jeg blir stor skal jeg som kjent bare bo sammen med katta mi og leve lykkelig. Dette tror jeg kan komme til å være en stor fordel, for med katt uten venner kommer jeg ikke til å ha noe særlig behov for videre sosialisering, ei heller inngå dumme avtaler om å TRENE midt på natta.

Her er et bilde av katta mi:

Hun har, festlig nok, tatt etter meg i å se veldig dum ut! Jeg er nok klart hennes største moderlige impuls. Stakkars lille.

Nå har jeg brukt så mye tid på å klage over å trene at jeg nesten ikke rekker frokost.

nok et forsøk på cyberoppmerksomhet

Å opprette sin femte blogg på to år synes kanskje meningsløst, men med min beste venn over dammen følte jeg et akutt behov for å atter en gang kunne dokumentere alle mine mer eller mindre meningsløse påfunn, slik at folk nå endelig kan både være med og oppleve disse, og også lese om dem etterpå.

(Egentlig er jeg bare oppmerksomhetssyk av natur. Ikke noe er som å kunne vise seg fram og dikte opp et virtuelt alter-ego som er en mye mer spennende person enn meg selv som jeg kan gjemme meg bak).

Som sagt er pådriveren denne gang Torun, som plutselig fikk det for seg at hun skulle vrake Levanger og alt det innebærer, til fordel for en liten by i England som vi normale mennesker ikke engang visste eksisterte. Torun har vært min aller beste venn i elleve år, noe jeg finner ganske spesielt og rett og slett imponerende. Å ha vært så gode venner så lenge innebærer nemlig at vi var venner da jeg var elleve...

(kunstpause med illustrasjonsfoto):

... og ikke minst da vi var tretten og fjorten år...

(nok en kunstpause mens jeg leter etter passende illustrasjonsfoto):

Herregud. I'm so goth i shit bats, for å si det sånn.

Da du var her i går for å si hadetbra, Torun, var det selvsagt en ganske så trist affære. Du gråt da du så i albumet jeg hadde laget til deg - selv virket jeg antageligvis ganske hard og kald, men om du spør Geir kan han bekrefte at trynet mitt var ganske rødt, hovent og fuktig da du hadde dratt. Men iløpet av kvelden fikk jeg tenkt over situasjonen litt, og ikke minst snakket litt fram og tilbake om hele greia med Guro, og jeg kom fram til at jeg på en merkelig måte ikke var lei meg fordi du skulle dra. Til det er jeg for spent og gira på dine vegne. Dessuten er jeg så klar på at dette ikke er noe endelig farvel - tvert imot - dette er begynnelsen på et helt nytt nivå av det å være Torun og Tale. Nå er vi snart på terskelen til å være voksne studiner begge to, og det fine er at vi midt i alt fremdeles har mer enn god nok plass til hverandre! Gårsdagen var mest av alt rørende - å se deg stå der å gi klem til Geir, som du har blitt så godt kjent med iløpet av våre tre år sammen med, og ikke minst til pappaen min, som har visst om deg siden tidenes morgen omtrent. Jeg leste også Ragnis innlegg om deg og dere. At hun skriver omtrent det samme som jeg tenker, og at alle hilsner og lykkeønskninger du får er utelukkende positive, bekrefter bare det jeg har fått gleden av å oppleve i alle disse årene; du er en utrolig person som har en fantastisk evne til å få dem du er med til å føle seg vel! Derfor har jeg meget stor tro på at du kommer til å trives som bare det, og jeg gleder meg sykt til å få stadige oppdateringer. Så kan jeg samtidig holde deg oppdatert med alt det utrolig kule som skjer på Flatåsen mens du er borte. Jeg lover, det kommer til å bli villt.




HILSEN TALE.