tirsdag 30. november 2010

far beyond metal

I dag fikk jeg akutt lyst på sjokoladekjeks til kaffen, og huslig som jeg er bestemte jeg meg for å bake noen i hui og hast, med utgangspunkt i en kjekk oppskrift fra matprat.no.
Så da så:









Hahaha, neida, herregud, her er kjeksene jeg bakte:

søndag 28. november 2010

nettprostitusjon

Jeg vil gjerne få benytte min status som profilert blogger med to lesere til å fortelle om min nye termos.


Denne har lenge bare stått på kjøkkenet uten å egentlig tiltrekke seg min oppmerksomhet på noen som helst måte, men plutselig en dag oppstod behovet for å ta med meg varm drikke ut av huset uten å selv bli våt. Dermed falt blikket mitt straks på denne innretningen. Den er i børstet stål, og holder på varmen som en isbjørn på Svalbard. Jeg kan fylle på kaffe klokka åtte på morgenen, og drikke den helt fram til klokka tolv om jeg skulle ønske det! Dessuten er den utrolig moteriktig, da fargen glir perfekt inn i dagens motebilde bestående av svart og nagler, og den passer i ei veske.

Oppsummering:
- Den holder på varmen
- Den er stilig
- Passer i veska
- Fungerer perfekt til det den skal fungere til.

Og som om ikke dette var nok, leveres den med et lokk som også kan brukes som en kopp! Dette er altså en oppbevaringsenhet med drikkemuligheter på stedet! Er ikke dette fantastisk, så vet ikke jeg!


Denne termosen anbefales på det varmeste!



Sånn, da var det gjort.
Hvem er det som skal gi meg penger nå?

onsdag 24. november 2010

sukk

Jeg mistenker Adressa for å drive med ekstremt selektiv journalistikk, og at de tror alle leserne sine er stokk dumme. I lørdagens UKEadressa fant jeg i spalten "Bildet du ikke fikk se" et bilde av Petter Northug
 omringet av presse. Teksten forklarte at dette var fra et renn hvor Petter kom på 49. plass, og var et bevis på at pressen ikke bare snakker med vinneren da de egentlig dreit i russeren som vant.

Naive Adressa som prøver å lure meg. Det eneste dette bildet viser er at pressen snakker bare med Petter Northug uansett hva han finner på og hvor på pallen han havner. Gleder meg til han begynner å spille fiolin, så en kan få litt fokus på kulturliv også.


Hvorfor er det ingen som skriver om meg?!

tirsdag 23. november 2010

killing in the name of

VET DERE!
I dag på jobb fikk jeg en kniv! En egen en!!! Jeg tror dette er et sikkert tegn på at jeg nå for fullt er blitt innvidd i Prix' indre sirkel av kjærlighet. Likevel tyder det på at mine medarbeidere ikke kjenner meg alt for godt når de faktisk gir meg en egen kniv som jeg kan gå rundt med.

Ikke for det, jeg ble kjempeglad for den!


Jeg matet den, børstet håret på den og prøvde å gå tur med den, men det virket på meg som om den egentlig ikke hadde videre lyst til noen av delene. Så da begynte jeg å skjære litt med den.

Jeg skar...





... en ananas...




... et bildekk...


... en hals...



... hodet til Jebediah Springfield...


... og en egen nødutgang! Her valgte jeg også å henge opp et passende skilt for å si fra om at dette er bare min nødutgang, samt å parkere.


Neida, jeg har ikke gjort alt det der i dag. Jeg fant nemlig ingen ananas på jobb.

jeg er organisert

Jeg vil gjerne fortelle dere om hvor flink, organisert og voksen jeg har blitt.
Illustrasjonsbilde:


Dette finnes på macen min! Jeg har orden! Jeg finner ting!
Det skal nevnes at jeg aldri i hele mitt liv har gått bevisst inn for å ha orden på noe som helst.


Ps: I går byttet harddisken min navn fra Harddisk til Modernisdisk.

Og når det er sagt, note to self; hvis jeg noen gang blir lærer, ikke start timen med setningen "tja, hva skal vi finne på i dag da, mon tro?"

mandag 22. november 2010

søndag 21. november 2010

dagens outfit


Bukse - Carlings
Cardigan - Pull and Bear
Babydolltopp - Husker ikke, er så gammel... hehe hehe he he *smiler*
Veske - Sør-Afrika








HAHAHAHAHAHAHAHAHA! JEG BARE KØDDA!!!!

torsdag 18. november 2010

"ødelegger biler og kommer opp av do"

Se, Anna! Du er kjendis!!!

greet the sacred cow

Jeg er så trøtt. Herregud, jeg lover. Får jeg ikke sove snart nå tror jeg seriøst at jeg kommer til å dø. Helt sant.
Hva mangelen min på artige, finurlige innspill angår, kommer disse svært sporadisk. Når ens liv følger samme skjema dag ut og dag inn oppstår en monotoni som jeg aldri i verden kan se for meg er interessant eller underholdende å følge. Hvem vil vel lese om at jeg i dag har stått opp, gått på skolen, gått hjem, gjort lekser og lagt meg, for så å følge nøyaktig samme rute dagen etter. Ikke jeg, iallefall. Og om jeg faktisk hadde dokumentert alle dagene mine på denne måten ville jeg blitt dypt deprimert av å lese om det i etterkant og faktisk få bekreftet hvor meningsløst det er å ikke ha annet å bidra med enn skole, søvn, mat og lekser. Jeg får bare beklage.

Noe helt annet; på mandag reklamerte Apple på sin hjemmeside med overskriften "Tomorrow is just another day. That you'll never forget". Jeg, og sikkert flere med meg, tenkte automatisk at nå har de gjort noe helt revolusjonerende i forhold til data eller noe. Det viste seg dagen etterpå å være det at The Beatles nå ligger på iTunes Store. LOL. LOL LOL LOL. Drit i å gi folk falske forhåpninger om å kunne kjøpe enda fler nye, artige dingser!

Ps: Noe om Anna. Der. Hurra. Hei, Anna.

Bilde? Tja...





HAHAHA. HerreGUD nå fikk jeg enda mer lyst til å gå og legge meg. Sykt.

lørdag 13. november 2010

lørdag

Det jeg liker best med helg er at jeg kan sitte i en annen by og gjøre lekser i stedet for på Flatåsen, og i tilegg kan sitte hele dagen istedet for å måtte vente helt til ettermiddagen.

Mine tre år på Heimdal har gitt meg et nytt livsmotto (sies med grimstaddialekt);
Utsett til i morgen det du kan gjøre i dag.

Og det er nettopp det jeg gjør! Istedet for å gjøre noe fornuftig så jeg på alle bildene som finnes på mobilen min, og fant verdens korteste bildeserie jeg velger å kalle kjæresteparet Høkkert før og etter fest.

Før:


Etter:



HAHAHAHA! HERREGUD SÅ STYGT!!!


Her er et bilde av katta mi da hun var grønn på nesa. Hun er skikkelig vill og gal og tøff og rocka:


Ps! Jeg tror det er noe litt rart med klokkeinnstillingen på bloggen min, for det ser ut som om jeg sitter og blogger midt på natta. Det gjør jeg altså ikke. Fordi jeg ikke har noe liv legger jeg meg rett etter barne-tv hver dag.

torsdag 11. november 2010

utfordret

Jeg har blitt utfordrende utfordret! Kjempetøft! Jeg er så kul og populær!


* Hva er du opptatt av for tiden?
Lille My. Og litt kaffe. Og Prokofiev og Tybalt. Jeg elsker døde mennesker.
Hva skal du spise til middag?
Meg selv, om jeg får det til.
* Hva vil du gjerne lære deg?
Å sjonglere med rumpa. Hadde vært SYKT stilig.
* Hva hører du på akkurat nå?
Meg selv som sier ordene samtidig som jeg skriver dem. 
* Hvordan er ditt favorittvær?
Grått. Med regn oppå, så ingen kan se at jeg gråter. 
* Hvis du kunne få et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden ? hvor skulle det være?
På Heimdal VGS, så skoleveien ikke blir så lang.
* Hva vil du gjerne ha akkurat nå?
Knis.
* Hva vil du gjerne bli kvitt?
Klamydiaen min!
* Hvis du kunne dra hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dra?
Til Galtvort. 
* Hva ser du etter i en venn?
Speilbildet mitt.
* Hvem vil du gjerne møte?
Meg selv! Og så sparke meg selv hardt i hodet!   
* Hva slags musikk liker du?
Alt som er mørkere enn Dimmu Borgir. ALT.


Illustrasjonsbilde, tatt med webcam:


lykke

Det er til å bli deprimert av.
Jeg prøver å lage en personlig blogg ved å legge ut om verden fra en negativ synsvinkel. I og med at jeg stort sett bare er sur, tverr og bitter er dette omtrent så personlig jeg kan få det. Og så viser det seg at det faktisk er in å lage sinnablogger hvor en klager over stort sett alt som finnes av mennesker og det mennesker finner på, og forteller med ironiske og sarkastiske innlegg om hvor mange ganger man har hengt seg og hvor mye som er galt og feil? Jeg trodde virkelig at mennesker som faktisk IKKE er ironiske og sarkastiske i slike innlegg satt på en slags rettighet til å skrive sånt. Hvordan kan man skille seg ut fra mengden nå, da? Ved å være glad, og hylle det vakre og positive i livet? Det ligger rett og slett ikke i min natur å være så påtatt glad til enhver tid. Jeg er rett i slett i fare for å bli tatt for å være en trendfølger som bare later som om jeg ikke har et innholdsrikt liv, og egentlig har daglig kontakt med alle facebookvennene mine, et tonn med penger og masse motivasjon og pågangsvilje. Æsj. Nå ble jeg enda mer sint og bitter.

(Finnes det noe som heter pågangsvilje? Sikkert ikke.)






Ps: Jeg har pyntet bloggen min. Var ikke det drikult? Nå ser den litt skitten ut, og jeg er jo litt sånn der rocka og liker litt mørkere ting åsån så det passer jo perfekt med personligheten min da.

tirsdag 9. november 2010

trololo

Trolololo lololo trolololo trolololo lo lololo lalala lilili






Trenger virkelig en kaffekanne/termos som rommer minst to liter kaffe. Akkurat nå.

mandag 8. november 2010

opus

Geir: "Kor e egentlig alle dæm fine daman som dukke opp på sommern om vintern?"

Tja, si det. Kanskje de reiser bort. Eller bare gjemmer seg. Personlig legger jeg på meg 50 kilo hver vinter.




HE HE HE HE HE HE HE HE så jadda.

god damn shit the bed

En god nyhet:

Jeg har fått meg jobb! Nå skal jeg sitte i kassa og avsløre fjortiser med fakeleg som prøver å kjøpe seg rusbrus, Mocca og flakslodd!




En dårlig nyhet:

Jeg rakk dessverre å henge meg før jeg kom igang med jobben min, på grunn av generell mangel på liv og liv-aktige aktiviteter.



Uff da, det va jo kjempeleit. Spesielt fordi jeg er så pen.

lørdag 6. november 2010

dagens fun fact

Visste du at når det romler i magen din er dette et tegn på at du er sulten? Antageligvis, men kanskje ikke hvorfor? Faktum er at når du er mett er tarmene dine stappfulle av matgrøt. Hvis denne matgrøten minsker (du kan jo prøve å gjette hvorfor), vil det komme vann imellom som gjør slik at matgrøten blir skøvet fram og tilbake, som igjen lager en romlelyd. Håper dette var interessant, da det sannsynligvis er det eneste jeg noen gang vil kunne meddele om kroppens merksnodige funksjoner.

wat

Til sammen fem innlegg, fire i september og ett i oktober. Føler jeg overgår meg selv på bloggefronten. Antageligvis er det fordi jeg sitter inne med så mye som bør deles med omverdenen at jeg promoterer meg selv så heftig og godt gjennom bloggen min. For eksempel tenker jeg nå at jeg ikke har lyst til å rydde og vaske, og hva er vel vitsen med å tenke det om man ikke kan dele det med noen. Og der har man jo utgangspunktet for blogginga mi og, jaggu kaku. Kuk-u. HE HE.
Oppsummering: Siden september har jeg hatt fem tanker i hodet mitt. Sykt digg å ikke tenke så mye.

Russerbilde av meg:



Vent, dette var jo helt feil. Jeg smiler jo og ser, om ikke helt så iallefall tilnærmet, glad ut.





Puh. Det var bedre.