jule lillaften

Plutselig, eller kanskje endelig, begynner noe som kan minne om julefred å senke seg også over Høgreina. Lille julaften har som alltid bestått av å gjøre ting som plutselig tar litt lengre tid enn det man egentlig hadde trodd slik at man får dårligere tid og må løpe litt fortere. Det er nesten så en lurer litt på hvorfor man stresser så mye med å lage noe som til slutt skal bli kos, og så finner man det ut igjen når selve julekvelden kommer. Jeg begynner å bli så gammel - nå tror jeg at jeg er ca 80 år - at akkurat nå gleder jeg meg mer til å sette meg ned med julehefter, julegodt og et glass vin etter at gavene er blitt åpnet og alt har roet seg ned litt, så juleferien ordentlig kan begynne.

Denne julen er jo også relativt spesiell i og med at faren min ikke er hjemme. Hvis du får til å lese dette, pappa, så hadde det vært fint om du sier ifra på noen måte! Selv om jeg jo vet at du ikke bestandig er helt enig i ordvalget mitt på blogger. Knis.

Se, jeg hang opp fuglen! Denne fuglen er det egentlig bare pappa som har lov til å så mye som røre, så det var med skjelvende hender jeg festet den. Håper det ikke blir trekk i ukepenger. Forresten er katta mi så skeptisk til juletreet at hun heller gjemmer seg under bordet enn å være i stua. Regner med at i morra tidlig sitter hun vel oppi treet.



SCHALL, MISS SOPHIE!