lykke

Det er til å bli deprimert av.
Jeg prøver å lage en personlig blogg ved å legge ut om verden fra en negativ synsvinkel. I og med at jeg stort sett bare er sur, tverr og bitter er dette omtrent så personlig jeg kan få det. Og så viser det seg at det faktisk er in å lage sinnablogger hvor en klager over stort sett alt som finnes av mennesker og det mennesker finner på, og forteller med ironiske og sarkastiske innlegg om hvor mange ganger man har hengt seg og hvor mye som er galt og feil? Jeg trodde virkelig at mennesker som faktisk IKKE er ironiske og sarkastiske i slike innlegg satt på en slags rettighet til å skrive sånt. Hvordan kan man skille seg ut fra mengden nå, da? Ved å være glad, og hylle det vakre og positive i livet? Det ligger rett og slett ikke i min natur å være så påtatt glad til enhver tid. Jeg er rett i slett i fare for å bli tatt for å være en trendfølger som bare later som om jeg ikke har et innholdsrikt liv, og egentlig har daglig kontakt med alle facebookvennene mine, et tonn med penger og masse motivasjon og pågangsvilje. Æsj. Nå ble jeg enda mer sint og bitter.

(Finnes det noe som heter pågangsvilje? Sikkert ikke.)

Ps: Jeg har pyntet bloggen min. Var ikke det drikult? Nå ser den litt skitten ut, og jeg er jo litt sånn der rocka og liker litt mørkere ting åsån så det passer jo perfekt med personligheten min da.