lørdag

Det jeg liker best med helg er at jeg kan sitte i en annen by og gjøre lekser i stedet for på Flatåsen, og i tilegg kan sitte hele dagen istedet for å måtte vente helt til ettermiddagen.

Mine tre år på Heimdal har gitt meg et nytt livsmotto (sies med grimstaddialekt);
Utsett til i morgen det du kan gjøre i dag.

Og det er nettopp det jeg gjør! Istedet for å gjøre noe fornuftig så jeg på alle bildene som finnes på mobilen min, og fant verdens korteste bildeserie jeg velger å kalle kjæresteparet Høkkert før og etter fest.

Før:

Etter:

HAHAHAHA! HERREGUD SÅ STYGT!!!


Her er et bilde av katta mi da hun var grønn på nesa. Hun er skikkelig vill og gal og tøff og rocka:

Ps! Jeg tror det er noe litt rart med klokkeinnstillingen på bloggen min, for det ser ut som om jeg sitter og blogger midt på natta. Det gjør jeg altså ikke. Fordi jeg ikke har noe liv legger jeg meg rett etter barne-tv hver dag.

utfordret

Jeg har blitt utfordrende utfordret! Kjempetøft! Jeg er så kul og populær!

* Hva er du opptatt av for tiden?

Lille My. Og litt kaffe. Og Prokofiev og Tybalt. Jeg elsker døde mennesker.

* Hva skal du spise til middag?

Meg selv, om jeg får det til.

* Hva vil du gjerne lære deg?

Å sjonglere med rumpa. Hadde vært SYKT stilig.

* Hva hører du på akkurat nå?

Meg selv som sier ordene samtidig som jeg skriver dem. 

* Hvordan er ditt favorittvær?

Grått. Med regn oppå, så ingen kan se at jeg gråter. 

* Hvis du kunne få et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden ? hvor skulle det være?

På Heimdal VGS, så skoleveien ikke blir så lang.

* Hva vil du gjerne ha akkurat nå?

Knis.

* Hva vil du gjerne bli kvitt?

Klamydiaen min!

* Hvis du kunne dra hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dra?

Til Galtvort. 

* Hva ser du etter i en venn?

Speilbildet mitt.

* Hvem vil du gjerne møte?

Meg selv! Og så sparke meg selv hardt i hodet!   

* Hva slags musikk liker du?

Alt som er mørkere enn Dimmu Borgir. ALT.

Illustrasjonsbilde, tatt med webcam:

lykke

Det er til å bli deprimert av.
Jeg prøver å lage en personlig blogg ved å legge ut om verden fra en negativ synsvinkel. I og med at jeg stort sett bare er sur, tverr og bitter er dette omtrent så personlig jeg kan få det. Og så viser det seg at det faktisk er in å lage sinnablogger hvor en klager over stort sett alt som finnes av mennesker og det mennesker finner på, og forteller med ironiske og sarkastiske innlegg om hvor mange ganger man har hengt seg og hvor mye som er galt og feil? Jeg trodde virkelig at mennesker som faktisk IKKE er ironiske og sarkastiske i slike innlegg satt på en slags rettighet til å skrive sånt. Hvordan kan man skille seg ut fra mengden nå, da? Ved å være glad, og hylle det vakre og positive i livet? Det ligger rett og slett ikke i min natur å være så påtatt glad til enhver tid. Jeg er rett i slett i fare for å bli tatt for å være en trendfølger som bare later som om jeg ikke har et innholdsrikt liv, og egentlig har daglig kontakt med alle facebookvennene mine, et tonn med penger og masse motivasjon og pågangsvilje. Æsj. Nå ble jeg enda mer sint og bitter.

(Finnes det noe som heter pågangsvilje? Sikkert ikke.)

Ps: Jeg har pyntet bloggen min. Var ikke det drikult? Nå ser den litt skitten ut, og jeg er jo litt sånn der rocka og liker litt mørkere ting åsån så det passer jo perfekt med personligheten min da.

trololo

Trolololo lololo trolololo trolololo lo lololo lalala lilili

Trenger virkelig en kaffekanne/termos som rommer minst to liter kaffe. Akkurat nå.

opus

Geir: "Kor e egentlig alle dæm fine daman som dukke opp på sommern om vintern?"

Tja, si det. Kanskje de reiser bort. Eller bare gjemmer seg. Personlig legger jeg på meg 50 kilo hver vinter.

HE HE HE HE HE HE HE HE så jadda.

god damn shit the bed

En god nyhet:

Jeg har fått meg jobb! Nå skal jeg sitte i kassa og avsløre fjortiser med fakeleg som prøver å kjøpe seg rusbrus, Mocca og flakslodd!

En dårlig nyhet:

Jeg rakk dessverre å henge meg før jeg kom igang med jobben min, på grunn av generell mangel på liv og liv-aktige aktiviteter.

Uff da, det va jo kjempeleit. Spesielt fordi jeg er så pen.

dagens fun fact

Visste du at når det romler i magen din er dette et tegn på at du er sulten? Antageligvis, men kanskje ikke hvorfor? Faktum er at når du er mett er tarmene dine stappfulle av matgrøt. Hvis denne matgrøten minsker (du kan jo prøve å gjette hvorfor), vil det komme vann imellom som gjør slik at matgrøten blir skøvet fram og tilbake, som igjen lager en romlelyd. Håper dette var interessant, da det sannsynligvis er det eneste jeg noen gang vil kunne meddele om kroppens merksnodige funksjoner.

wat

Til sammen fem innlegg, fire i september og ett i oktober. Føler jeg overgår meg selv på bloggefronten. Antageligvis er det fordi jeg sitter inne med så mye som bør deles med omverdenen at jeg promoterer meg selv så heftig og godt gjennom bloggen min. For eksempel tenker jeg nå at jeg ikke har lyst til å rydde og vaske, og hva er vel vitsen med å tenke det om man ikke kan dele det med noen. Og der har man jo utgangspunktet for blogginga mi og, jaggu kaku. Kuk-u. HE HE.
Oppsummering: Siden september har jeg hatt fem tanker i hodet mitt. Sykt digg å ikke tenke så mye.

Russerbilde av meg:

Vent, dette var jo helt feil. Jeg smiler jo og ser, om ikke helt så iallefall tilnærmet, glad ut.

Puh. Det var bedre.

uventet seriøsitet

Det etterlyses stadig vekk flere innlegg her på bloggen min. Fraværet av blogginga skyldes naturligvis bare at jeg velger å være tro mot bloggens tittel - "Mirakler på Flatåsen" - og i og med at Flatåsen er en plass hvor svært få mirakler inntreffer, blir det også svært få mirakler å skrive om. Det nærmeste man kommer action her er når to konkurrerende gjenger møtes utenfor ICA - og mirakelet inntreffer om noen vinner slosskampen uten å måtte ringe eldre søsken for backup, evt. når noen faktisk får kjøpt røyk med 1994-leggen sin som er blitt omhyggelig skrapt ned til å vise 199 1. Med mellomrom, ja.

Mirakelet i dag er at jeg skriver, forresten. Til alle som ikke forstod det.

Og nå, noe helt nytt; engasjement i et aktuelt tema i dagens nyhetsbilde. Faktisk, hele to.
For det første - en av fem nordmenn er overvektige. Kari Ettellerannet skriver på en blogg at man ikke HAR fedme, man ER feit. Det blir ramaskrik - Kari Ettellerannet er ufølsom, stakkars dem hun sårer, hva i all verden er vel dette. Nå skal det nevnes at jeg er enig i at dette var utrolig elendig formulert, og at det vakte store reaksjoner har jeg den absolutte forsåelse for. Mitt engasjement i akkurat denne saken ble imidlertid vekt til live da noe ekstremt mye mer vesentlig ble brakt inn i bildet; mat.
(Illustrasjonsfoto:)

For løsningen på fedmeproblemet mener nemlig enkelte er å øke avgifter på usunn mat. For det første - dette er helt klart et definisjonsspørsmål; hvor går grensa for hva som er sunn og usunn mat? Hva med gråsonene? Noe som for en person er kjempesunt kan for en annen person være direkte fetende, blant annet basert på trim- og treningsmengde. For det andre - er ikke dette å i alt for høy grad sy puter under armene på enkeltmennesker som ikke har selvdisiplin nok til å ikke velge Cola framfor Farris? Og nå tenker jeg egentlig generelt, fordi dette kan i stor grad minne om ungdomsskolens kollektive avstraffelse; noen knuste ruta i gymsalen med slåball og stein, så nå får ingen dra på klassetur. Noen klarer ikke å ikke kjøpe alt for mye usunn mat, så nå skal alle betale litt mer for å kunne kose seg. Er ikke holdningskampanjer heller veien å gå, eller å iallefall gå veien innom selve menneskene bak kjøpene, og ikke angripe økonomiske situasjoner?

(Jeg innser at jeg skal være veldig forsiktig å uttale meg dypere om selve fedme-issuet, da jeg absolutt ikke har tilstrekkelig med informasjon om temaet og ikke vil framstå som fordømmende.)

Men dette alene har heller ikke provosert meg nok til å sitte og lire av meg et alt for seriøst blogginnlegg klokken 23.26 en tirsdagskveld, som forøvrig kommer til å bli lest av toppen to personer. Parallelt med denne saken pågår det nå en annen sak som omhandler mitt hjertebarn - mat. Nordmenn kaster i snitt alt for mye mat. Man har videre konkludert med at dette naturligvis skyldes at maten i Norge er for lett tilgjengelig, det gjør oss rett og slett ikke så mye å kaste mat fordi man alltids kan stikke på butikken og kjøpe mer, omtrent uten at det koster noe som helst. Løsning? Øke avgifter på mat! Blir maten dyrere blir den også vanskeligere å kaste for den gjennomsnittlige, gjerrige nordmann. Det vil altså si at all mat skal høynes prismessig, og i tilegg skal usunn mat høynes enda litt mer. Som matglad nordmann er dette er hardt slag mot alt det av innhold i livet mitt som representerer noe fint. Og hvordan vil det bli å være student? Leve på knappe 6500 kroner i måneden som skal dekke regninger, husleie... og mat. Jeg tror det er et lite triks å prøve å overleve litt også, nemlig. Og hva med fattige i Norge? Skal de gå sultne fordi enkeltmennesker er overvektige, kjøper usunn mat og kaster den etterpå? Slå et slag for matglade Norge - nå lager vi facebookgruppe og går til aksjon!